Dagblomst-skjerf

I sommer var jeg med familien min en tur på Folkemuseet på Bygdø. Jeg elsker å gå i "butikkene" der, spesielt i garn og vev-butikken. Der fant jeg et fantastisk italiensk garn som heter Filatura Di Crosa Superior, som er en blanding av cashmere, silke og merinoull. Det var utrolig mykt og lett ,og jeg bare måtte kjøpe noen nøster. Jeg kjøpte to forskjellige farger, bl.a. denne nydelige indigo-fargen.

Mens jeg lurte på hva jeg skulle lage av det, husket jeg på et sjal jeg lagde sist vår, basert på et nydelig mønster jeg fant i Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns", som jeg har kalt Dagblomst-sjal. Jeg bestemte meg for å lage et skjerf basert på det samme mønsteret.

Det ble et langt og tykt skjerf, som samtidig ble utrolig lett og mykt. Jeg har laget det til en venn, og håper jeg vil klare å få det frem før vinteren setter inn.

Markjordbær

Det er få ting som smaker så godt som markjordbær. Jeg glemmer aldri første gangen jeg smakte ett. Jeg var veldig skeptisk (som de fleste barn er), og tenkte at noe så smått som gror i veikanten ikke kunne smake spesielt godt. Så feil kan man ta. Jeg glemmer aldri hvor overasket jeg ble da jeg smakte hvor utrolig gode disse små bærene kunne være.

Det er mulig at jeg synes markjordbær smaker spesielt godt fordi de er så vanskelig å få tak i. Først må du finne dem. Og når du har funnet en plante, finner du sjelden mer enn en håndfull bær av gangen. Men jeg tror ikke det er den eneste grunnen. Multer er også vanskelig å få tak i, men markjordbær smaker bedre.

Jeg har forsøkt å lage et sjal som ser ut som et stort jordbær som noen har tatt en bit av. Kanskje ikke den mest praktiske formen, men jeg kunne ikke dy meg. I senteret har jeg brukt et mønster som heter Jordbær, som er en modifikasjon av et mønster jeg fant på internett (slik at det skal passe med fasongen på sjalet). Du kan også finne dette mønsteret i flere bøker, bl.a. i Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns". Langs borden har jeg brukt en kant jeg fant i Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia", men jeg har gjort noen modifikasjoner, og lagt til noen knopper, slik at det skal se ut som store jordbær langs kanten av sjalet.

Dette sjalet er strikket i et tynt hårete alpakka garn som heter Air fra Du store Alpakka i en dyp rød farge, akkurat som markjordbærene når de smaker som best. Garnet er kanskje litt vel hårete, slik at mønsteret ikke ble så definert som jeg hadde håpet, men alt kan jo ikke bli perfekt.

Det vokser markjordbær hjemme i hagen min, både langs veien og på plenen. Ikke så mange, men nok til at jeg har noe å glede meg til når jeg kommer hjem fra jobb.