27. mai 2011

Seks små kjøkkenmus

Da vi kjøpte hytta på Nakholmen, trengte den sårt å pusses opp. Det gjalt også gardiner. Gardinene på kjøkkenet var ikke de værste, men de var veldig stygge, så jeg ville lage noen nye.

Så jeg gikke en tur i stoffbutikkene i Strømstad en gang vi besøkte familie i Halden (de har veldig fine stoffbutikker i Strømstad).

På Husquarna-butikken fant jeg to fine kjøkkengardinstoffer. Et rødt med jordbær og ett blått med hviløk, gressløk og andre urter. Jeg endte opp med det blå, siden det gikk bedre med den blå marimekko-duken jeg allerede hadde kjøpt.

Jeg hadde lyst til å lage en litt fin kappe til vinduet; både til pynt og for å hindre innsyn. Jeg fant mønster av seks søte små kjøkkenmus in en bok med korsstingsmønstre bassert på Beatrix Botters bilder. Jeg har brodert fler av mønstrene i denne boka tidligere, blandt annet en skreddermus og Petter kanin. Disse mønstrene er utrolig flotte, og det gjør ingenting om boka er på Fransk. Alt er selvforklarende.

Jeg hadde litt problemer med å ta fine bilder av gardinet på grunn av alt motlyset. Så jeg tok ned kappen for å ta noen bilder. Men jeg klarte ikke å ta et bra bilde av hele gardinet på vinduet. Håper dere kan tilgi meg for det.

Men musene ble fine, og de passer veldig godt inn på kjøkkenet. Jeg må imidlertid innrømme at slike kjøkkenmus er mer koselige i Beatrix Potters bilder enn i virkeligheten.

 

17. mai 2011

Ny bunad til 17.mai


Da er 17. mai endelig her, og jeg har tatt på meg den nye bunaden. Jeg ble ferdig med den i påsken, men dette er den første gangen jeg har den på. Det føles deilig å endelig være ferdig. Nå er alt på plass, og bunadsprosjektet er offisielt avsluttet.

Det har ikke vært helt uproblematisk å lage denne bunaden. Jeg hadde problemer med at skjorta ble klippet for liten, og det manglet monteringsanvisning til trøya. Men med kyndig hjelp av Fru Storlien gikk det veldig fint.

Jeg må inrømme at den nye skjorten fremdeles er litt liten over skuldrene, men det går greit. Tror ikke jeg gidder sy skjorten en gang til. Den ble ganske fin om jeg må si det selv. Spesielt likte jeg siksakk-broderiene langs oksellaskene (eller skulderlappene), ermkantene og halsåpningen. Den bølgete kanten langs mansjettene og kragen synes jeg også er veldig pen. Jeg valgte å lage en lusestige under regelsen i halsåpningen (se bildet til venstre)selv om det ikke stod i monteringsanvisningen. Jeg viste ikke helt hvordan dette skulle gjøres, men den ble ganske fin likevel.

Trøya gikk mye lettere å montere enn jeg hadde fryktet. Den versjonen de hadde i butikken så veldig vanskelig ut å montere, men de hadde forenklet designet veldig i min versjon. Det gjorde den mye enklere å sette sammen samtidig som den fremdeles sitter pent. Jeg var litt usikker på hvordan vi skulle feste de broderte båndene på ermene, men Barbro (Fru Storlien) kom opp med en fin løsning (se bildet til høyre). Alt i alt ble jeg relativt fornøyd med trøya.

Dette bunadsprosjektet er nok det største jeg noen gang har påtatt meg, men jeg har ikke angret et minutt. Det har tatt mye tid, men jeg har elsket hvert sekund og det har gitt mersmak. Neste bunadsprosjekt blir nok en bunad til min datter. Vi får se hva jeg får gjort i løpet av vinteren.

 

9. mai 2011

Karniss-sjal

Etter å ha strikket flere ulike sjal, både med Shetlandske og Estiske mønster, fikk jeg lyst til å designe mitt eget sjal. Jeg hadde sett et nydelig mønster, som heter "Ogee lace" i boken "A treasury of knitting patterns", av Barbara G. Walker, som jeg bare måtte lage et sjal av.
 

 Direkte oversatt betyr ogee en karniss, dvs en s-formet kurve. Dette mønsteret, som jeg har døpt om til karniss-mønsteret, danner myke s-formede kurver med en blomst i midten. Jeg måtte gjøre litt om på mønsteret, i og med at mønsteret i boken ikke var symmetrisk, noe jeg ønsket at det skulle være. Det er et meget vakkert mønster, men det krever at man er en erfaren strikker, i og med at det strikkes mønster også på vrangen.

Jeg bare elsket dette mønsteret, og ville at det skulle danne midten av sjalet mitt. Jeg ønsket også at bordene mine skulle ha slike myke linjer. For den indre borden valgte jeg et pote-mønster jeg fant i boken "The Haapsalu Shawl. A knitted Lace Tradition from Estonia", av Siiri Reinmann og Aime Edasi. Til den ytre borden brukte jeg et kjent Shetlandsmotiv som heter "Ocean wave", som jeg fant i boken "Heirloom Knitting" av Sharon Miller.

Jeg har brukt et svært tynnt merinoullgarn fra Gossamer, som jeg har kjøpt fra Sharon Miller's nettbutikk "Heirloom Knitting". Det går rundt  1200 meter på 50 gram. Sjalet ble 110x180 cm og veier 56 gram.

Jeg har lagt ut mønsteret til dette sjalet, og du kan hente det ned gratis her. Du finner link til symbolforklaringer her. For å laste ned fila, gå på "File" og "Download original".

Mønsteret er skrevet ned underveis, og skrevet inn på PC-en etter at sjalet er ferdig strikket. Det er derfor mulig at det har sneket seg inn noen feil underveis. Siden dette er mitt første mønster, er det også mulig at jeg har glemt å forklare noen overganger, eller at noen av dem er litt dårlig forklart. Håper at dere har tålmodighet med meg, og at det skal være mulig å følge opprskriften med litt velvilje. Har dere problemer, si fra, så skal jeg hjelpe så godt jeg kan.