20. mars 2011

Irsk hekling


En gang jeg kikket litt på favorittbloggene mine så jeg en link til arbeider laget av irsk hekling (direkte oversatt fra Irish chrochet som det heter på engelsk). Disse arbeidene var utrolig vakre, og jeg bare måtte prøve.

Jeg begynte å lete rundt på nettet etter mønstre og garn. Det var rett og slett litt vanskelig å finne. Jeg fant en del gamle mønsterhefter, som er trykt opp igjen. Jeg bestilte en del bøker og hefter. Problemet er at alle disse mønstrene bare heter Irish Crochet, så da de kom i posten viste det seg at jeg hadde kjøpt flere eksemplarer av to hefter (pluss en del andre i tillegg), som er en reprint av et mønster som ble utgitt på Precilla i 1909. Jeg endte opp med å kjøpe disse to heftene både elektronisk (se her for en link), som separate hefter (husker ikke helt hvor jeg fant dem) og som en bok hvor begge heftene er slått sammen (se her for en link).


Disse to heftene inneholdt imidlertid svært mange vakre motiver, og overgikk de andre mønstrene en høy gang (alle bildene her er heklet etter mønstre fra det første av disse to heftene). Dette er fine mønstre å starte med. Relativt enkle instruksjoner og gode (og vakre) illustrasjoner. Vær imidlertid oppmerksom på at de har litt annen notasjon i dette heftet enn det som er vanlig i moderne engelske mønstre. En fastmaske kalle f.eks. double crochet her, mens den vanligvis kalles en single crochet i moderne mønstre. Det er derfor lurt å gå gjennom de sidene som forklarer hvordan de ulike maskene gjøres, selv om du er en erfaren hekler.


Som ellers når jeg har forsøkt å lage blonder (enten strikkede eller heklede), hadde jeg problemer med å finne tynt nok garn. I boka står det at man skal bruke tykkelse 100 (som er tynt som en sytråd). Noe sånn fant jeg ikke i butikken. Det tynneste garnet de hadde der var 10, som ble altfor tykt. Jeg forsøkte å finne så tynnt garn på nettet, men det var også vanskelig. Det fantes som bestillingsvare på noen nettbutikker, men da bare i hvit. Det tynneste garnet jeg fant (på lager) var 30, og det hadde de også bare i hvit. Det tynneste garnet jeg fant i farger var 20, og det er bare noen få produsenter som produserer dette i farger. En fin nettbutikk for å finne slikt tynnt garn er Royal Yarns. De har svært godt utvalg i mange tykkelser og produsenter.


Siden det var vanskelig å finne så tynnt garn i farger, bestemte jeg meg for å starte i garn nr 10 (for å øve meg litt), og så forsøke å hekle med quiltetrådene mine etterpå. De er av bommul og i mange fine farger. Bildene med hvite blomster er heklet med garn nr 10, og de med farger er heklet i sytråd (Yli quiltetråd). Det gikk greit å hekle med sytråd med nål på 0,6 mm. Det var litt kronglete i begynnelsen, men etter hvert gikk det helt greit. Jeg forsøkte imidlertid å hekle med tynnere sytråd enn quiltetrådene min (som egentlig er ganske tykk til å være sytråd), og det var svært vanskelig. Forskjellen i størrelse mellom å hekle med garn nr 10 og sytråd kan du se på bildet til venstre. Begge blomstene er heklet med det samme mønsteret, men den orange blomsten er heklet med sytråd.

De motivene som er heklet med sytråd skal jeg bruke til å pynte et etui jeg skal lage for å oppbevare heklenålene mine. Hva jeg skal bruke de andre motivene til vet jeg ikke, men kanskje en quiltet veske til å frakte hekletøy i ville vært fint. De er ikke ferdig enda. For å lage en ekte irsk blonde, må man ha flere slike motiver, og frihåndshekle dem til rette størrelsen, med ulike former for nettingmønstre mellom. Se her og her for illustrasjoner av hvordan dette kan gjøres. Gleder og gruer meg litt til å forsøke meg på det. Blir det vellykket, planlegger jeg å forsøke å lage en sommerkjole til datteren min.

17. mars 2011

Mini-Elise

Den første MiniMe-en jeg laget var Mini-Elise. Hun var en gave til min datter Elise på 9-årsdag hennes. Hun er laget basert på Beth Webbers dukke Free Spirit. Klærne er også basert på mønstre til denne dukken, som du kan finne på Beth Webbers blogg "By hock by hand".













Jeg forsøkte å få dukken til å ligne på min datter Elise (se nederste bilde), med blå øyne og blondt hår. Siden det var den første jeg laget, ble nok ikke likheten like bra som jeg skulle ønske. Jeg synes likevel hun hører med i samlingen, i og med at det var denne dukken som gav meg inspirasjonen til å lage MiniMe-serien.

9. mars 2011

Kronprins Gustav-Adolfs sjal


Dette sjalet ble gitt til dengang kronpris Gustav-Adolf av Sverige da han besøkte Estland i 1936. Mønsteret er en kopi basert på bilder av sjalet, som ble designet og strikket Mrs. Valdeman. Dette er et nydelig sjal, med et veldig enkelt, men vakkert rutemønster i midtpartiet og store stjerner langs den indre borden. Mønsteret har jeg funnet i Nancy Bushes bok "Knitted Laces of Estonia", som er en aldeles nydelig bok. En fin nybegynnerbok dersom man aldri har strikket slike sjal før, men også noe for mer drevne strikkere, siden de fleste av mønstrene i boka er aldeles fantastiske.


Jeg har strikket sjalet i et svært tynt merinoullgarn som heter "Fine Merino", som jeg kjøpte på en amerikansk nettbutikk som heter "Purl Soho". Der har de et godt utvalg i tynne garntyper i ulike typer fibre; mest ull, men også silke, lin og bambus.


Sjalet er 95x95 cm, og veier bare 42g. I etterpåklokskapens navn tror jeg sjalet ville blitt litt finere med et litt tykkere garn, både fordi det da ville blitt større, fallt litt tyngre og fordi knuppene hadde kommet bedre til sin rett. Når det kommer til stykket er slikt tynt garn nok penest til mønstre uten knopper.

Sjalet har ligget ferdig strikket nesten et år. Det har ligget på et lite bord sammen med et annet sjal og ventet på å bli blokket ut. Da jeg tok det frem, fikk jeg sjokk. Det hadde vært en liten mus å gnaget hull i det. Hver høst når frosten kommer pleier musene å komme inn fra skogen for å finne mat og varme inne i huset. Da begynner den årlige musejakta. I år hadde musen altså klart å komme seg inn på stua og graget hull i sjalet mitt. Til min store lettelse klarte jeg å lappe hullet slik at det ikke rakner mer. Dersom man ser nøye etter, ser man at sjalet ikke er like pent på to punkter, men da må man se nøye etter. Jeg satser på at dersom jeg ikke forteller om dette, er det ingen som vil legge merke til det.

7. mars 2011

Petter Kanin

Da er Petter Kanin endelig ferdig. Jeg begynte på ham for over ett år siden, men han har ligget halvferdig en lang stund. Men nå som bunadsprosjektet nesten er i boks, benyttet jeg anledningen til å ferdigstille diverse ting, deriblandt Petter.

Han er favoritten min fra boka "Le Monde de Beatrix Potter", og det sier ikke lite. Denne boka er full av aldeles nydelige korstingsbroderier av Beatrix Potters bilder. Jeg har allerede brodert flere mus, blandt annet en skreddermus og mange små kjøkkenmus, som jeg broderte til en gardinkappe til kjøkkenvinduet på hytta. Dersom du bare skal ha en bok med korstingsbroderier, og liker Beatrix Potter, er dette absolutt boka for deg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med Petter enda. Trolig blir han en del av en quiltet veske. Vi får se.