27. nov. 2010

Gamle kunster og lure triks


Da jeg startet på bunadsprosjektet mitt i høst lurte jeg på om jeg skulle gå kurs for å lære å montere bunaden riktig. Jeg kunne jo sy litt, men siden jeg kun hadde quiltet men aldri sydd noen klær før, tenkte jeg det kunne være fint med litt hjelp. Etter å ha lest monteringsanvisningen, og sett at det stod en del ord som jeg ikke visste hva var (som f.eks. spilesøm og tverregls), skjønne jeg at det ikke var noen vei utenom. Jeg måtte på kurs.

Jeg meldt meg på et kveldskurs som skulle gå hele høsten, men siden det var for mange påmeldte fikk vi tilbud om et ekstra helgkurs. Jeg var litt usikker, men jeg meldte meg på likevel. Jeg hadde jo investert mange tusen i stoff, så det ville være synd å ødelegge det.

Midten av november kom, og det var tid for kurset. Kurset ble flyttet i siste liten fra Storgata til Øvre Fossum gård på Stovner. Jeg hadde aldri vært der, og strevde fælt med å finne fram i mørket. Det endte med at jeg havnet på Nedre Fossum gård, og måtte løpe opp igjen. Etter en liten bomtur i stallen, fant jeg imidlertid omsider frem til lokalene til Østre Aker husflidslag. De var store og fine, med kjøkken og spiseområde. Kursleder Barbro Storlien (eller Fru Storlien som hun kaller seg i bloggen sin) fanget oss opp etter hver som vi klarte å finne frem sånn litt utover kvelden. Hun var veldig hyggelig, og satte oss fort i gang med arbeide.

Jeg hadde brodert ferdig alt på stakken og livet, sånn at jeg kun bruke kursdagene til å sette sammen selve bunaden. Jeg tenkte at det burde vel kunne gå på en helg, men der tok jeg feil. Det meste av livet skulle sys sammen for hånd. Det samme skulle rynkesømmen langs stakken. Det ble fort klart for meg at her måtte jeg fokusere innsatsen på de tingene jeg ikke kunne fra før av. Det viste seg å være en god strategi, og på den måten lærte jeg mange smarte gamle kunster og lure nye triks slik at jeg etter kurset kan alt jeg trenger for å sette sammen bunaden.

Den første sømmen jeg lurte på var spilesøm. Jeg trodde det var en slags pyntesøm, men det var det ikke. Den var imidlertid helt genial. Med spilesøm kan man nemlig sy sammen to deler og sy fast foret på innsiden i en og samme søm, og så blir det kjempefint i tillegg (se bilde til venstre). Det ble faktisk et kinderegg; tre sømmer i en. Genialt!

Den andre sømmen jeg lurte på var tverregls (se bildet til høyre). Den skulle sitte i splitten på stakken, og jeg hadde ingen ide om hva dette dreide seg om. Det viste seg å være en annen genial gammel kunst. Poenget er å forsterke bunnen av splitten på stakken slik at den ikke revner dersom du er uheldig når du tar den på. Man forsterker kanten langs bunnen av stakken med knapphullssting (eller applikasjonssting som jeg er vant til å kalle dem), og så syr man en forsterkningssnor på tvers ca en cm over bunnen, slik at den tar av for det verste av trykket dersom man er uheldig. Snoren sys ved noen lange sting frem og tilbake, som fylles ut med knapphullsting slik at den ser ut som en pen snor.

Den siste tingen jeg gruet litt for var rynkestingene. Det skulle sys tre rader for hånd med 0,5 cm mellom stingene og 0,5 cm mellom radene. De måtte sys nøyaktig under hverandre og like store, ellers ville ikke rynkene se fine ut. Jeg så for meg at det kom til å bli en forferdelig jobb, men der visste Fru Storlien råd. Hun hentet en blokk med vanlig rutepapir og begynte å klippe ut passe brede remser. Så satte hun dem opp langs skjørtekanten, og så var det bare å følge rutene, og det ble eksakt 0,5 cm mellom hvert sting og hver rad (se bildet til venstre). Jeg elsker gode triks. Det ser litt juksete ut, men det gjør at hvem som helst kan sy perfekte rynker. Genialt igjen.

Det ble en veldig hyggelig og nyttig helg, og jeg jobber nå på spreng for å bli ferdig med monteringen av bunaden. Jeg må skynde meg, for jeg har ennå mye igjen å brodere før jeg er klar for neste kurs jeg har meldt meg på, som begynner i begynnelsen av januar. Da skal jeg få hjelp til å sette sammen skjorta, og ikke minst trøya, som jeg ikke har noen monteringsanvisning til. Gleder meg til å lære flere gamle kunster, og med hell har Fru Storlien enda flere triks opp i erme.